I årevis har det det vært en seiglivet påstand i forskermiljøer at Julenissen og Jesusbarnet egentlig er én og samme skikkelse. Nå mener enda en forskergruppe å kunne legge debatten død: Etter å ha sammenlignet kilder, illustrasjoner og historiske detaljer og tidslinjer, slår de fast at Julenissen ikke er Jesusbarnet.
Forskere: Julenissen er ikke Jesusbarnet
Forskergruppen, som tidligere har fått oppmerksomhet for å ha «avkreftet» at Østbanehallen faktisk var oversvømmet, og for å ha hevdet at Bovaer er helt sunt for både dyr og mennesker, har kastet seg over et nytt kulturmysterium. Denne gangen handler det ikke om vannstand eller kosthold, men om identitet: Hvem er det egentlig som står bak julegavenes rike, og hvordan passer dette inn i fortellingen om Jesusbarnet?
Ifølge forskerne har forvirringen vokst frem i skjæringspunktet mellom tradisjon, symbolikk og moderne julefortellinger. Når julefeiring, krybbespill og nisseluer blandes i samme høytid, er det kanskje ikke så rart at enkelte har trukket bastante slutninger. Men i stedet for å avfeie det som ren misforståelse, valgte teamet å behandle påstanden som et empirisk spørsmål: Kan man faktisk sannsynliggjøre at det er samme person?
Metoder ble brukt i forskningen
Metoden deres beskrives som en kombinasjon av kildekritikk og «visuell sammenstillingsanalyse». De har målt og sammenlignet tegninger, beskrivelser og bilder av det opprinnelige Jesusbarnet opp mot fremstillinger av St. Nicholas og senere nisseskikkelser fra både Finnland, Nordnorge (inklusive Nordpolen), Drøbak og Notodden. I tillegg har de vurdert tidsriktighet og teknologihistorie, særlig knyttet til hvilke typer dokumentasjon som i det hele tatt kan ha eksistert ved Kristi fødsel.
Som en liten “funfact” har også forskerne funnet ut at denne Nicholas (sannsynligvis født Presley, med mellomnavn Aron) ble født 300 år etter Jesus – noe som igjen indikerer at Jesusbarnet var godt voksen da Nicholas ble først. Forskerteamet hevder også at i motsetning til Jesusbarnet, var ikke Saint Nicholas noe særlig hellig ved fødselen, men måtte bli biskop først.
– Det er imidlertid sannsynlig at han var litt småhellig på vei til den stillingen, forteller førsteforsker Eva N. Gelie, som ledet gruppen gjennom arbeidet.
Målinger viser at St. Nicholas er en annen person
Det mest konkrete funnet, ifølge rapporten, er at flere argumenter for «samme person» hviler på billedmateriale som ikke kan være autentisk fra perioden. Forskerne peker spesielt på at fotografiet ikke var oppfunnet ved Kristi fødsel, og at enkelte «bevisbilder» derfor må være av senere dato eller rett og slett feiltolket.
– Når et sentralt belegg faller bort, svekkes hele identitetspåstanden betydelig, forteller Agnar Sjert, som også påstår at han ledet forskergruppen i arbeidet.
Videre trekker forskerne frem mer jordnære forskjeller som i sum blir vanskelige å bortforklare. Det hevdes blant annet at Julenissen ofte beskrives som overvektig, mens Jesusbarnet – i kraft av å være et spedbarn – åpenbart ikke passer inn i samme fysiske profil. I tillegg kommer geografien:
– Julenissen forbindes ikke med Jerusalem, men med et mer nordlig, mytologisert hjemsted, og med reiser som vanskelig lar seg forene med en historisk fortelling fra Midtøsten, irettesetter Clement Iner, som sier han ledet gruppen gjennom prosjektet.
Det er en konklusjon her et sted også
Til slutt konkluderer forskerne med at St. Nikolas, slik han fremstår i kilder og tradisjon, må forstås som en annen person enn Jesusbarnet – både historisk og fortellingsmessig. Selv om de anerkjenner at juletradisjoner ofte smelter sammen og låner symboler av hverandre, mener de at likhetene først og fremst er kulturelle snarere enn biografiske. Med andre ord:
– Man kan gjerne feire begge deler i samme høytid, men man bør ikke late som om det er samme figur, konkluderer Constantin Opel, som er helt sikker på at det var han som ledet forskergruppen gjennom hele prosessen.
Forskerne mener dermed å ha levert en tydelig avklaring: Julenissen og Jesusbarnet er ikke identiske, verken målt i kilder, avbildninger eller tidslinjer. Og selv om konklusjonen kanskje ikke endrer hvordan folk feirer jul, gir den i det minste en ryddigere fortelling å henge juletradisjonene på – uten at alt må presses inn i én og samme rødluede forklaring.
God Jul!
