Denne artikkelen er skrevet ved hjelp av AI, kun med noe assistanse fra en ikke fagutdannet skribent, uten respekt for verken faget eller pressens konsensus og grunnverdier.
EU har aldri vært kjent for å gjøre ting halvveis, og denne uka viser unionen igjen at den kan regulere seg helt inn i hjertet av både demokratiet og kommentarfeltene. Med et nytt direktiv som krever at fake news må merkes som fake news—i alt fra redaktørstyrte papiraviser til TikTok-videoer med dramatisk musikk—har Brussel klart det umulige: å samle politikere, mediehus og tilfeldige konspirasjonsentusiaster i samme, forvirrede indignasjon.
EU innfører «fake news»-merke på alt av nyheter
Det nye regelverket er enkelt, nesten provoserende enkelt: Dersom en nyhet er oppdiktet, sterkt misvisende eller produsert med den eksplisitte hensikt å skape feil inntrykk, skal den merkes tydelig med et standardisert «FAKE NEWS»-stempel. Merket må være synlig både ved deling, sitat, skjermdump og høytlesning i frokost-TV. Også i trykte medier skal det etter sigende trykkes med tydelig font, som ikke lar seg skjule med vage beklagelser dagen etter. EU kaller dette «forbrukeropplysning», mens kritikere kaller det «et brutalt angrep på den europeiske tradisjonen med å late som».
Sosiale medier rammes også. Dette er noe som har sendt de sosiale medie-plattformenes produktavdelinger ut i en sjelden form for kollektiv svimmelhet. Influensere med «sannhetssøkende» profil må nå velge mellom å merke innholdet sitt, eller å faktisk sjekke kilder. Dette er en beslutning som ifølge flere eksperter kan føre til brå nedgang i både engasjement og selvtillit hos den enkelte influenser.
EU har i tillegg foreslått en egen «halvsannhet»-kategori, men den ble midlertidig utsatt etter at det viste seg at 80 prosent av kontinentets politiske kommunikasjon ville havne i den gruppen, ved en ren teknisk feil.
Politikere i panikk: Hvordan skal vi nå lyve?
Reaksjonene fra fremtredende politikere har vært preget av frykt, forvirring og en helt uvanlig form for ærlighet – mest fordi de ikke rakk å koordinere budskapet før pressekonferansen på formiddagen i dag. Flere fremtredende navn advarer om at dette «dårlig maskerte forsøket på å unngå tradisjonsbundet politisk løgn og bakvasking» i realiteten er et forsøk på å underminere hele det politiske systemet. «
– Hvis velgerne begynner å kjenne igjen løgn, hva blir det neste? At vi må svare på spørsmål? svarte den kjente partistrategen Annie Mehrt, mens hun febrilsk prøvde å finne en måte å få stempelet til å se ut som et kvalitetsmerke. Fru Mehrt ønsket også at skulle bli referert som anonym, hvilket Lunsjposten selvsagt tar hensyn til.
En gruppe erfarne stortingspolitikere ber oss samtidig se forskriftene i et historisk perspektiv. De peker på at politiske overdrivelser er en del av europeisk kulturarv, på linje med gotiske katedraler og å late som man forstår rentebanen.
-Dette er et angrep på retorikken, repliserte parti-veteran Dave Aas, og la til at uten muligheten til å overdrive katastrofer, love gull og grønne skoger, og kalle motstanderen en trussel mot alt vi holder kjært,; – Da vil demokratiet i praksis bare bestå av kjedelige fakta og ubehagelige prioriteringer? Han kunne refereres ved navn, men påstår at han spurte på generell basis – for sin venn Trygdet Slagsmål Vedovn, som ønsket å være hjemme og sitte stille i båten sin på Mjøsa.
DNARK raser: Merking ødelegger kreativ nyhetskunst
Det Norske Arbeiderpartis Rikskringkasting, som det nå skal hete i tråd med de nye reglene, har på sin side gått hardt ut. Nyhetsredaktør og erfaren kryssklipper Hans Magne Steet mener dette «fullstendig ødelegger hele den kreative prosessen i nyhetsformidlingen». I en tydelig formulert uttalelse beskrives EU-kravet som en trussel mot nyhetskunstens frie rom.
– Nyhetsformidling er et sted der dramaturgi kan få puste, og der en overskrift kan få være litt større enn virkeligheten, mener han og tilføyer at bare for å skape den rette følelsen av at «noe er i ferd med å skje». Internt skal flere redaksjoner ha uttrykt bekymring for at seerne kan begynne å skille mellom fakta, analyse og ren scenografi, noe som igjen kan føre til lavere puls og færre pushvarsler.
DNARK kaller hele reformen «høyrepopulistisk sludder», og mener EU i praksis tvinger fram et språk der ting må være sant for å være mulig å kringkaste. Det skaper problemer for tradisjonelle begrep som «sjokk», «raser», «stormer» og «kan bli dramatisk».
– Særlig i saker der det egentlig bare er en liten justering i en forskrift som ingen har lest, er dette problematisk, mener propagandasekretær Lita Hvert. Hvor hun arbeider, vil hun ikke ut med.
– Hvordan skal vi lage levende radio og TV av en kommunal budsjettprosess hvis vi ikke kan krydre litt?, spør han retorisk, mens et eget arbeidsutvalg allerede utreder om «FAKE NEWS»-stempelet kan integreres estetisk i sendingen, for eksempel som en varm, folkelig vignett mellom værmeldingen og sporten.
– EUs nye merkeordning er på papiret et forsøk på å gjøre offentligheten litt mindre lettlurt, men i praksis har den også avslørt en uventet europeisk enighet: Mange liker best informasjon når den kommer med litt teater, medgir til slutt Høyres nye leder Fredrik Olav Svenneheim til slutt, og forteller at han nå skal hjem og feire valgseieren, og understreker at alt EU sier og mener er helt sant og ikke kan diskuteres.
