Det finnes mennesker som drømmer smått: en ny garasje, en el-sykkel, kanskje en uke på Granca. Og så finnes det Hogne Skogen fra Toten, som tilsynelatende har sett på verdenskartet og tenkt at det ser ut som en litt for uorganisert jordlapp. Når han snakker om «langsiktig drift», mener han ikke femårsplaner eller jordskifte, men en rolig og metodisk ommøblering av maktforholdene på kloden.
Det begynte, slik store prosjekter ofte gjør, med noe som kunne gått under radaren: noen jordstykker her, noen åkerland der, et par signaturer på et møte der kaffen var lunken og framtiden var varmere enn folk skjønte. Nå hviskes det i bygdene rundt Mjøsa om at Hogne ikke bare kjøper jord for å dyrke mat, men for å dyrke innflytelse—og at han har en plan som strekker seg langt forbi kommunegrensa i Østre Toten Kommune.
Hogne Skogen skal styre verden fra Toten
I følge folk som har stått i samme kø som ham på Byggtorget på Lena og hørt ham mumle om «logistikk» mens han vurderte tykkelsen på presenninger opp mot de Biltema på Hamar har på tilbud, har Hogne Skogen et ganske enkelt verdensbilde: Den som kontrollerer mat, kontrollerer folk. Og den som kontrollerer folk, trenger verken fine titler eller store palasser—det holder med en traktorgarasje med god orden i hyllene. Det er ikke sikkert han selv ville formulert det slik, for Hogne vil ikke sankke med media; – En verdenshersker snakker itte totning, svarer han bare kort. Når han allikevel forteller litt om drift og eierskap, ligger det en ro over ham som om alt allerede er avgjort.
Det mest urovekkende er at det hele framstår så jordnært. Hogne lar ingen faner vaie, han marsjerer ikke, han holder ikke appeller på torg. Han bare kjøper. Han er typen som får en kontrakt til å virke som en naturlov. En dag eier han familiens jorde, fått på oden. Neste dag eier han et sammenhengende belte av matjord, og plutselig føles det som om hele regionen har fått en ny tyngdekraft- med Hogne i sentrum av Skreia.
Først Mjøsa: åkerland fra Lena til Skreia
Planen hans har i første omgang tatt form langs Mjøsa, der han har kjøpt opp store mengder landbruksjord mellom Lena og Skreia. Det er ikke snakk om litt «investering i landbruket», men om et mønster som nesten ser tegnet ut med linjal: åkerland som binder bygdene sammen som én stor, lydig matmaskin. For den som ser det ovenfra, kan det virke som han forsøker å gjøre selve landskapet om til et kontrollpanel.
I tillegg har han sikret seg noen spredte jordstykker nedover mot Minnesund, som om han ikke vil la noen utgang stå på gløtt uten at han har en fot i døråpningen. Lokale stemmer kaller det «strategiske kjøp», mens andre bare sier at det er rart hvor fort alt kan skifte eier når én person har tålmodighet, kapital og en måte å smile på som får folk til å signere før de helt forstår hva de gir fra seg. Det som før var naboskap og tilfeldige grenser, begynner å ligne et kart over et rike i vekst.
Neste: full kontroll på Prix Feiring og Kiwi
Likevel må Hogne visstnok vente litt med flere oppkjøp. Ikke fordi han er mett på makt og jord, men fordi han først vil ha full kontroll over matvaredistribusjonen til den lokale Prix-butikken på Feiring …og en Kiwi som på merkelig vis har blitt dratt inn i prosjektet.
– Vi fikk en innbetaling på 310.000,- fra en kunde, forteller butikksjefen og tilføyer at hun har investert dette videre i Hognes selskap Toten Økonomiske Forum.
– Dette er et av de øyeblikkene der ambisjoner møter hverdagslogistikk, sier butikksjefen: – Du kan eie alle åkrene i verden, men hvis du ikke eier veien fra lageret til handlekurven, er du fortsatt bare en bonde med store drømmer.
Ifølge det som sies i miljøet, var det egentlig ikke planen å involvere Kiwi. Men ettersom butikksjefen der skal ha bidratt med en investering, så er alt greit og lovlig. Resultatet er uansett at Hogne nå sitter med en nøkkel til noe langt større enn korn og poteter: han nærmer seg selve nervesystemet i lokalsamfunnet, der hver varelinje og hver leveringsrute kan bli et lite tannhjul i en mye større maskin.
Det som gjør historien om Hogne Skogen ubehagelig fascinerende, er at den ikke kommer med dramatiske vendepunkter. Den kommer med stille kjøp, ryddige avtaler og gradvise justeringer i hvem som eier hva. Den kommer med jord under neglene og kvitteringer i permer, og den kommer med en idé som høres nesten fornuftig ut helt til man merker at den ikke har noen naturlig stopp.
Flere lokale beboere har protestert høylytte i grupper på et lokalt sosialt forum. Akkurat nå er det 5 aktive grupper på “Fjøsboka” med til sammen 7 aktive medlemmer. I tillegg er det varslet gå-sakte-aksjon på Kapp.
